Tomme rom

Når man overtar et brukt hus, trer man inn i et skall som bærer preg av andre mennesker. I de tomme rommene synes sårene ekstra godt: slitte gulv, klorespor fra katter, flekker og falmede tapeter. Alt dette er rester etter levd liv. Veggene er tause vitner, de røper ingenting av det de har sett eller hørt. Noen små overraskelser kan selvsagt dukke opp, mengder av små glassperler triller nysgjerrige fram fra listene på soverommet, en håndskrevet lapp ligger glemt innerst i et skap. Men ellers er huset allerede ferdig med det som var. En ny historie begynner.

Men er rommene virkelig tomme? Se bare hvordan lyset faller inn og leker seg på veggene! Og jeg står jo allerede her…

Det er snart et år siden vi flyttet inn i 70-talls-huset vårt. Siden har vi lakket gulv, malt vegger og satt inn møbler. Huset er ikke lenger tomt, men heller ikke overfylt. Vi trenger ikke så mange ting rundt oss. Det viktigste er indre og ytre pusterom.

De som har besøkt Blaafarveværket og Nyfossum, har sett bildene til Ida Lorentzen. Rommene hennes fascinerer meg. Jeg liker spesielt lysrefleksene på veggene. Et sted utenfor bildet finnes det et vindu, et skjult håp.

Fotografiene jeg tok av mine fortsatt ganske nymalte vegger, minner om dette. Jeg trenger luft, lys og ro for å kunne leve et godt liv.

Hvordan ser dine rom ut?